Lillehammer, OL-stedet

Hele verden har hørt om Lillehammer. Det er derfor man avholder store begivenheter i forskjellige byer – slik at hele verden skal følge med, i hvert fall i en liten stund. Når et stort mesterskap er over, fortsetter den utvalgte byen å høste fruktene fra en godt gjennomført begivenhet. Dette gjelder spesielt Lillehammer, som var heldig nok til å få avholde De olympiske leker i 1994. Det var andre gang Norge fikk holde Vinter-OL, men denne gangen hadde vi nok av oljepenger til å gjøre OL til noe virkelig stort. De forrige vinterlekene foregikk i Oslo 1952, og det var ikke særlig stas i byen den gang. Lillehammer fikk derimot virkelig nyte av velferden i landet, og flere fantastiske anlegg ble bygd med OL som formål. I dag heter området Lillehammer Olympiapark, og det er her man finner de nydelige Lysgårdsbakkene. Disse tvillingbakkene har blitt selve symbolet på Lillehammer, og fortsetter å være i hyppig bruk den dagen i dag.

Historisk hoppbakke

Så fort du kommer til Lysgårdsbakkene, vil du se hvor unike de er. Når man står nederst og glaner opp på de to bakkene ved siden av hverandre, i ulik størrelse, forstår man hvilken folkefest det var her i 1994. Selve Lysgårdsbakkene sto ferdig i 1992, kun et par år før OL ble skutt igang. Derimot fantes det en annen bakke i området i nesten ett hundre år før planene om de moderne Lysgårdsbakkene dukket opp på bordet. Den gamle hoppbakken ble brukt fra 1903 og helt frem til femtitallet, når den begynte å forfalle. Vinteren 1966 brøt den gamle bakken sammen, og man hadde ikke råd (eller lyst) til å bygge en ny bakke fra grunnen av før Lillehammer ble valgt som vertsby for OL 1994. Området er fabelaktig og passer ypperlig til skihopp. Det ble bygd både en normalbakke og en storbakke før De olympiske leker, og området ble straks en stor turistattraksjon.

Bakkerekorder

Siden nordmenn trener mye i Lysgårdsbakkene, har vi hatt mange av bakkerekordene i Lillehammer gjennom tiden. Espen Bredesen satte den første rekorden etter åpningen – 117 meter tilbake i 1993. Han slo sin egen rekord året etter med 135,5 meter, og Tommy Ingebrigtsen ble siste nordmann til å holde på denne meritten. Siden 2005 har bakkerekorden vært i utenlandske hender, og for øyeblikket er det Simon Ammann fra Sveits som kan skryte av å ha sitt navn i den lokale historieboken – 146 meter er virkelig noe å skryte av. Lysgårdsbakkene brukes til en rekke ulike begivenheter gjennom året, derfor er det ikke overraskende at det er såpass stor konkurranse rundt bakkerekordene. Det blir nok vanskelig å slå Ammanns rekord fra 2009, men før eller siden vil det skje.

Hyppig bruk

Lysgårdsbakkene er blant de mest brukte i Norge – statistikken viser at det blir gjennomført nesten ett hundre tusen skihopp i de to bakkene hver eneste vinter. Hver eneste vinter! På toppen av dette bruker mange de moderne bakkene også om sommeren, hovedsakelig til trening. Man regner med rundt tyve tusen hopp hver sommer, noe som gjør dette til en av de mest populære hoppbakkene i Europa. Utallige skihoppere fra både fjernt og nært finner veien til Lysgårdsbakkene for å trene seg opp til den kommende sesongen. Samtidig avholdes en rekke store konkurranser her. Kontinentalcupen er her hvert eneste år, der mange store stjerner kjemper om poengene. Verdenscupen er innom med jevne mellomrom, og Norgesmesterskapet (Hovedlandsrennet) er en flittig bruker av Olympiaparken i Lillehammer generelt. Fordelen med to bakker er at utøverne lett kan bytte på hvilke treningsøkter de ønsker å fokusere på – dessuten gjør skiheisene det lett å komme seg opp bakken igjen, noe som åpner opp for store muligheter med tanke på antall hopp.