Nordmenn og ski

Norge og ski er urokkelige deler av hverandre, og det sies ikke uten grunn at «nordmenn er født med ski på bena». Enkelte av oss sto på ski før vi i det hele tatt kunne gå, og de aller fleste har prøvd minst tre ulike typer ski i løpet av livet. Langrenn, telemark, slalåm, truger, snowboard – listen er lang, og de fleste nordmenn finner raskt frem til sine egne favoritter som de holder seg til gjennom oppveksten. Nordmenn og ski er en naturlig kombinasjon, på en måte. Vi bor i et fantastisk land med unik natur, der rugende fjelltopper stikker opp av landskapet. Derfor har ski vært en del av vår historie, en del av vår livsstil og våre tradisjoner. Hele verden har lært av nordmenn og vår lidenskap for skiene, derfor er det ikke overraskende at vi har dominert de fleste OL og VM i ski som gikk av stabelen det siste århundret.

Skihopping – fly med ski

Skihopp er en del av de såkalte nordiske grenene, altså er også dette en tradisjonsrik idrett med lange aner i Norge. Du finner flotte hoppbakker overalt i landet, og selv om mange av de eldre bakkene er i forfall og trenger oppussing finner du fortsatt en rekke skiklubber som byr på egne, moderne hoppbakker. Prinsippet med skihopping er akkurat det navnet hinter om – man må hoppe så langt som mulig med ski på bena. Det ser ut som at utøverne flyr når man titter på en konkurranse i skihopp fra sidelinjene. Først sklir man ned en lang, L-formet bakke, og flyr deretter ut mot intet, mens omgivelsene raser forbi. Profesjonelle skihopper flyr gjerne hundre meter gjennom luften før de når bakken, derfor er det så utrolig kult å titte når et mesterskap er i gang. Mennesker har kunnet fly i en årrekke, ser det ut som!

Kjente bakker i Norge

Snakker man om kjente hoppbakker i Norge, er det neppe noen som kan måle seg med Holmenkollen. Denne fantastiske bakken helt nordvest i Oslo er verdenskjent, og etter nylig oppussing, rekonstruering og ansiktsløfting har hele anlegg fått en fornyet interesse fra skifrelste nordmenn. Holmenkollbakken strekker sin historie helt tilbake til det 19. århundret og ruger 120 meter over bakken. Utsiktene fra denne er uforglemmelige, og atmosfæren på Holmenkollen maner alltid opp til konkurranser. På toppen av dette har man et dusin andre FIS-sertifiserte bakker her i landet, med Vikersundbakken og Lysgårdsbakkene som sentrale deler av Norgeshistorien i skihopping.

Sommerhopping

De seneste årene har det vært overraskende lite snø her i landet, derfor har mange hoppbakker stått helt stille og ventet på bedre tider. Mange nordmenn ble deprimert av denne utviklingen, derfor har begrepet «sommerhopping» fått et bedre rotfeste. Siden man har et uendelig antall åser og fjell i Norge, er det rimelig lett å organisere sommeraktiviteter for skihopperne. Her legger man ut plastmatter der snøen skulle vært, og kan dermed åpne opp for både konkurranser og mesterskap. Granåsen i Trondheim er et ypperlig eksempel på en moderne skihoppbakke der plastmatter gjør det mulig å trene året rundt.

Norske legender

Flere spennende mesterskap og konkurranser finner sted hvert år innen skihopping, og nordmenn er stadig å se på toppen av pallene. De første seks gullmedaljene i OL gikk til norske skihoppere, noe som straks beviste at vi dominerer alt som har med ski å gjøre. De seneste tiårene har Østerrike og Sveits kommet seg til toppnivået, men med jevne mellomrom stjeler norske hoppere gullmedaljene – Lars Bystør og Espen Bredesen er nok de mest kjente norske utøverne. Bredesen har vunnet en rekke seire i verdenscupen, og tatt både gull- og sølvmedaljer i OL, samt gull i VM.  Johan Remen Evensen er også verdt å merke, for nordmannen kan skryte av verdens lengste skihopp noensinne. Verdensrekorden på 246,5 meter tilhører ham, og denne vil neppe bli slått med det samme.